Læreplan i matematikk fellesfag
Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013
Gjelder fra 01.08.2013
Tall og algebraen
Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle
tallforståelse og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i systemer og
mønster. Med tall kan man kvantifisere mengder og størrelser. Området tall
omfatter både hele tall, brøk, desimaltall og prosent. Algebra i skolen
generaliserer tallregning ved at bokstaver eller andre symboler representerer
tall. Det gir anledning til å beskrive og analysere mønster og sammenhenger.
Algebra benyttes også i forbindelse med hovedområdene geometri og funksjoner.
Mål 2. kl
▼
- telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen
og dele opp tiergrupper opp til 100 og dele tosifrete tall i tiere og enere
- bruke tallinja til beregninger og til å vise tallstørrelser
- gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og
uttrykke tallstørrelser på varierte måter
- utvikle, bruke og samtale om varierte regnestrategier for
addisjon og subtraksjon av tosifrete tall og vurdere hvor rimelige svarene er
- doble og halvere →
- gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i enkle
tallmønster
Mål 4. kl
▼
- beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar
- gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar
- utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret
utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing
- finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga
- kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster
- bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing
Mål 7. kl
▼
- beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, regne med
positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent og plassere de
ulike størrelsene på tallinja
- finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon og
multiplikasjon av brøker
- utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning,
overslagsregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøy i beregninger
- beskrive referansesystemet og notasjonen som blir benyttet for
formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere beregninger
- finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille
opp og forklare beregninger og framgangsmåter, vurdere resultatet og presentere
og diskutere løsningen
- utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske
mønster og tallmønster med figurer, ord og formler
- stille opp og løse enkle ligninger, og løse opp og regne med
parenteser i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tall
Mål 10. kl
▼
- sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte
måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessige
- regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenkle brøkuttrykk
- bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger
- utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning,
overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene
- behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knytte
uttrykkene til praktiske situasjoner, regne med formler, parenteser og brøkuttrykk
og bruke kvadratsetningene
- løse ligninger og ulikheter av første grad og ligningssystemer
med to ukjente og bruke dette til å løse praktiske og teoretiske problemer
- gjøre beregninger om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån
og sparing, sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark og gjøre rede
for beregninger og presentere resultatene
- analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste og
variable størrelser, kople sammensatte problemstillinger til kjente
løsningsmetoder, gjennomføre beregninger og presentere resultatene på en
hensiktsmessig måte
- bruke tall og variabler i utforskning, eksperimentering og
praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design
Geometri
Geometri i skolen handler blant annet om å analysere
egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og gjøre konstruksjoner og
beregninger. Man studerer dynamiske prosesser som speiling, rotasjon og
forskyvning. Hovedområdet omfatter også å beskrive plassering og forflytning i
rutenett, kart og koordinatsystemer.
Mål 2. kl
▼
- gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale
figurer i forbindelse med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn
på figurene etter disse trekkene Eksempel →
- gjenkjenne, bruke og samtale om speilsymmetri i praktiske
situasjoner
- lage og utforske geometriske mønster, både med og uten digitale verktøy,
og beskrive dem muntlig →
- gjenkjenne, samtale om og videreføre strukturer i enkle
tallmønster
Mål 4. kl
▼
- gjenkjenne, beskrive trekk ved og sortere sirkler, mangekanter,
kuler, sylindrer og polyeder
- tegne, bygge, utforske og beskrive geometriske figurer og
modeller i praktiske sammenhenger, medregnet teknologi og design
- gjenkjenne, bruke og beskrive speilsymmetri og
parallellforskyvning i konkrete situasjoner
- lage og utforske geometriske mønster og beskrive dem muntlig
- lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i
koordinatsystemer, både med og uten digitale verktøy
Mål 7. kl
▼
- analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og
beskrive fysiske gjenstander innenfor dagligliv og teknologi ved hjelp av
geometriske begreper
- bygge tredimensjonale modeller, tegne perspektiv med ett
forsvinningspunkt og diskutere prosessene og produktene
- beskrive og gjennomføre speiling, rotasjon og
parallellforskyvning
- beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i
koordinatsystem, med og uten digitale hjelpemidler, og bruke koordinater til å
beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem
Mål 10. kl
▼
undersøke og beskrive egenskaper ved to- og tredimensjonale
figurer og bruke egenskapene i forbindelse med konstruksjoner og beregninger
utføre, beskrive og begrunne geometriske konstruksjoner med
passer og linjal og dynamisk geometriprogram
bruke og begrunne bruken av formlikhet og Pytagoras’ setning i
beregning av ukjente størrelser
tolke og lage arbeidstegninger og perspektivtegninger med flere
forsvinningspunkter, med og uten digitale verktøy
bruke koordinater til å avbilde figurer og utforske egenskaper
ved geometriske former, med og uten digitale verktøy
utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer
ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold som er av
særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur
Måling
Måling vil si å sammenligne og oftest knytte en
tallstørrelse til et objekt eller en mengde. Denne prosessen krever bruk av
Måleenheter og passende teknikker, Måleredskaper og formler. Viktige deler av
Måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte Måleusikkerheten.
Mål 2. kl
▼
- Måle og sammenligne størrelser som gjelder lengde og areal, ved hjelp av ikke-standardiserte og standardiserte Måleenheter, beskrive hvordan og samtale om resultatene
- nevne dager, måneder og enkle klokkeslett
- gjenkjenne norske mynter og sedler opp til 100 og bruke dem i kjøp og salg
Mål 4. kl
▼
- gjøre overslag over og Måle lengde, areal, volum, masse,
temperatur, tid og vinkler, samtale om resultatene og vurdere om de er rimelige
- bruke ikke-standardiserte Måleenheter, forklare forMålet med å
standardisere Måleenheter og bruke og gjøre om mellom vanlige Måleenheter
- sammenligne størrelser ved hjelp av passende Måleredskaper og
enkel beregning, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige
- løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg
Mål 7. kl
▼
- velge passende Måleredskaper og gjøre praktiske Målinger i
forbindelse med dagligliv og teknologi, og vurdere resultatene ut fra presisjon
og Måleusikkerhet
- gjøre overslag over og Måle størrelser for lengde, areal, masse,
volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle beregninger,
diskutere resultatene og vurdere hvor rimelige de er
- velge passende Måleenheter og regne om mellom ulike Måleenheter
- forklare oppbygningen av Mål for lengde, areal og volum og beregne
omkrets, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurer
- bruke Målestokk til å beregne avstander og lage og samtale om
kart og arbeidstegninger, med og uten digitale verktøy
- bruke forhold i praktiske sammenhenger, regne med fart og regne om
mellom valutaer
Mål 10. kl
▼
- gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal,
overflate, volum, tid, fart og massetetthet, og bruke og endre Målestokk
- velge passende Måleenheter, forklare sammenhenger og regne om
mellom ulike Måleenheter, bruke og vurdere Måleinstrumenter og Målemetoder i
praktisk Måling og drøfte presisjon og Måleusikkerhet
- gjøre rede for tallet p og bruke det i beregninger av omkrets,
areal og volum
Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk
Statistikk omfatter å planlegge, samle inn, organisere,
analysere og presentere data. I analysen av data hører det med å beskrive
generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og se kritisk på konklusjoner og
framstilling av data er en sentral del av denne prosessen. I
sannsynlighetsregning tallfester tallfestes hvor stor sjanse det er for at en
hendelse skal skje. I kombinatorikk arbeider man med systematiske måter å telle
opp mulige utfall på for å kunne beregne sannsynlighet.
Mål 2. kl
▼
- samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker,
tabeller og søylediagrammer, og samtale om prosessen og hva illustrasjonene
forteller om datamaterialet
Mål 4. kl
▼
- samle, sortere, notere og illustrere data på hensiktsmessige
måter med tellestreker, tabeller og søylediagrammer, med og uten digitale
verktøy, og samtale om prosess og framstilling
Mål 7. kl
▼
- planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner,
spørreundersøkelser og eksperimenter
- representere data i tabeller og diagrammer som er framstilt med
og uten digitale verktøy, lese og tolke framstillingene og vurdere hvor nyttige
de er
- finne median, typetall og gjennomsnitt i enkle datasett og
vurdere de ulike sentralMålene i forhold til hverandre
- vurdere og samtale om sjanser i dagligdagse sammenhenger, spill
og eksperimenter og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner
Mål 10. kl
▼
- gjennomføre undersøkelser og bruke databaser til å søke etter og
analysere statistiske data og vise kildekritikk
- ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall,
gjennomsnitt og variasjonsbredde, presentere data, med og uten digitale
verktøy, og drøfte ulike dataframstillinger og hvilket inntrykk de kan gi
- finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering,
simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill
- beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent
og desimaltall
- drøfte og løse enkle kombinatoriske problemer
Funksjoner
En funksjon beskriver endring eller utvikling av en
størrelse som er avhengig av en annen, på en entydig måte. Funksjoner kan
uttrykkes på flere måter, for eksempel med formler, tabeller og grafer. Analyse
av funksjoner går ut på å lete etter spesielle egenskaper, som hvor raskt en
utvikling går, og når utviklingen får spesielle verdier.
Mål 10. kl
▼
- lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske
situasjoner, med og uten digitale verktøy, beskrive og tolke dem og oversette
mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og
tekster
- identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt
proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjoner og gi eksempler på praktiske situasjoner
som kan beskrives med disse funksjonene