Forskning
Litteraturen presenterer tre hovedtemaer.
QED kapittel 5 presenterer generelt forskningsmetoder kvalitativ forsknings. Perspektivene fra QED kommer igjen hos Postholm, hvor har fokuset er på læreren som forsker.
Sawyer gir et historisk perspektiv på matematikkdidaktikk forskningen. I tillegg har dere lest en individuell forskningsartikkel i tillegg to tangent artikler. Forskningsartiklene har gitt dere et innblikk i den mer vitenskapelige forskningen.
QED kapittel 6 og 7 viser hvordan kvalitativ forskning kan komme frem til begreper om lærerens undervisningskunnskap. Tangent artiklene er eksempler på hvordan læreren kan være med å utvikle kunnskap om matematikkundervisning.
- Spørsmål til QED kapittel 5
- Hva er kvalitativ og kvantitativ forskningsmetoder?
- I forelesningen snakket vi om hvordan kvalitativ forskning er spesielt egnet til å gi en dypere forståelse av et fenomen og at det det er hovedsakelig gjennom kvalitativ forskning vi kan danne nye begreper. Hva menes med dette?
- Hvilken rolle har forskeren som tolker i den kvalitative forskningen?
- Kan du gi et eksempel på skoleforskning?
- Hva kan man finne ut ved å observere?
- På hvilke måter kan man drive observasjon?
- Hva kan man finne ut med intervju?
- Hvilke ulike typer intervjuer blir beskrevet?
- Hva menes med triangulering?
- Analyse: strukturere og systematiserer materialet
- Tolke:
- Fortolke:
- Hva betyr validitet og reliabilitet?
- Hvilke etiske dilemmaer kan man komme oppi når man driver med klasseroms forsknings?
- Spørsmål til QED kapittel 6
- Vi har tidligere jobbet med "egget", undervisningskunnskap i matematikk. Legg merke til hvordan de ulike klasseroms situasjonen brukes til å begrunne konseptene i egget. Her blir det gjort en kvalitativ analyse og tolkning. Vi blir ikke her presentert hele forskningen. Men vi kan se hvordan klasseroms episoder blir brukt.
- Hvilke elementer finner vi i undervisningskunnskap i matematikk?
- Gi eksempel på disse kategoriene?
- På hvilken måte kan UKM (MKT) være nyttig for deg som lærer?
- Spørsmål til QED kapittel 7
- Her møter vi igjen kvartetten. Ser blir kommentarene som over. Se hvordan klasseroms situasjoner blir brukt kvalitativt til å danne forståelse av lærerens undervisningskunnskap. Her forskerne kommet frem til ande begreper, en det som er kommet frem i UKM. Dette er karakteristisk for den kvalitative forskning hvor man ved å forske på samme type fenomen kan komme frem til helt andre begreper og perspektiver. Men i og med at forskningen studerer samme type fenomen vil det være mulig å finne en forbindelse mellom disse to modellene.
- Hva består kvartetten av?
- Hvordan om du skulle analysert og tolke episodene helt uavhengig av det som er gjort i QED, ville du da kommet frem til det samme?
- Når du nå leser den analysen og tolkningen som er gjort her. Kan du følge resonimentet til forfatteren. Og vil du si at det har kommet frem til gode resultater?
- Spørsmål knyttet til May Postholmsin tekst
- Postholm har fokus på læreren som forsker. Vi møter igjen de ulike metodene som er nevnt i QED. I tillegg har hun noen innledende sider hvor hun ser på forskningens rolle og læreren som forsker. Det dukker opp en del begreper og her er spørsmål til disse.
- Hva er forskjell på tradisjonell forsknings og lærerforskeren, hvilke utfordringer er det lærer møter som ikke forskeren møter?
- Hvilke betydning har språk og kommunikasjon for utvikling av lærerens kunnskap ifølge?
- Hva menes med ytre språk, indre språk og egosentrisk ifølge Postholm?
- Hvordan er dynamikken mellom eksternalisering og internalisering i denne sammenhengen?
- Hvilke rolle og funksjon har lærerens subjektivitet i undervisning og klasseroms forskningen?
- Hva er viktig i observasjon prosessen, og hva kan være utfordrende?
- Hvilke ulike former for intervjuer nevnes, og hva er forskjellen på disse?
- Hvordan kan lærerlogg og elevlogg brukes in klasseroms forskningen?
- Spørsmål til Sawyer
- Hva karakteriserer den forståelse av læring når skolene ble etablert?
- Hva menes med "instructionisme"?
- Hva karakteriserer den nye undervisningsvitenskapen som vokste frem på 1970 årene?
- Hva er argumenter for at man skal jobbe for å få en "dyp kunnskap"?
- Hvilke aspekter fra kognitive forskningen ble tatt videre. (Representation, cognitive bases of Espertise, reflectioni, problemsolvinig, thinking)
- Hva er grunnen til at data ikke har den rollen det kan ha?
- Hvilken rolle kan datamaskinen spille i undervisningen?