Problemstilling

Siden vi ikke møtes så ofte legger jeg her frem en problemstilling knyttet til Sørens foredrag på møtet, i en viss tilknytning til det Jesper skal tale. Jeg oppfatter Sørens foredrag som en tilbakevisning av mine anskuelser om et hyperbolsk rom.

I beskrivelsen av sitt foredrag om verdesnrommet sier Søren at han vil legge frem fra den moderne astronomi (Skisse til foredraget). Ut fra teksten går det vel frem at han ser på den vitenskap som drives på universitetene er den riktige, og at det antroposofien kan legge til er meditasjon over kosmos. Søren har tidligere lagt frem disse aspekter i sitt foredrag om big-bang, og på den andre siden har han talt om hvor vidunderlig det er å betrakte den rene stjernehimmel.

Å skille den moderne vitenskap og antroposofi på denne måten sysnes å ha en viss støtte hos Rudolf Steiner. I bolognafordedraget går han inn på dette skillet. Han sier her et sted at hypotesen om at bevisstheten kommer fra hjernecellene er en riktig stilt hypostese, mens det då forestille seg at det sjelelgie virker direkte inn i materien er en feiltagelse (sitat →). Videre sier hana at de to vitenskapene må stå ved siden av hverandre, og at åndsvitenskapen kan sees på som en vei til å oppleve det "vesen som speiler" seg i materien.

Men man må spørre seg om det verdensbilde Rudolf Steiner legger frem i "Vitenskapen om det skjulte" bare er å betrakte som meditasjonsinnhold, eller er det utrykk for objektive kjensgjerninger.

Goetheanistisk naturvitenskap og Novalisk matematikk

I foredragene om "Grenzen der Naturerkenntniz" tales det om den fenomeoligiske tilnærming til naturen Goethe har anlagt, og videre tales det ganske vidtrekkende om matematikkens vesen. Her anlegges en vei som går fra naturen til ånden. I bolognaforedraget viser Steiner til meditasjoner av matematisk art som har en stor virkning ("Særlig betydningsfulle..." →). Men den vei som anlegges i "Grenzen" er en vei der naturvitensapen og matematikken levendegjøres, og hever seg til åndsvitenskapen.

I den lille artikkelen "Goethe og matematikken)" fra "Das Goetheanum" har vi en fortettet fremstilling av denne vei. Her sies det at Goethe blir misforstått med hensyn på matematikk, og at han var en matematisk ånd, uten å være matematiker.(Sitat: →)

Det som er poenget her er at det ikke bare dreier seg om den naturvitenskap som strømmer fra Gondi Shapur på den ene siden, og meditasjon på den annen side, men at det finnes en goetheanisktisk, åndsvitenskapelig vei fra slike anskuelser til åndsanskuelser.

Natur og Geometri

Goethe evner med sin anskuelsesart å begripe den organiske verden. Hva denne anskuelsesart går ut på diskuteres mye, og etter mitt skjønn henger det sammen med at den organiske geometri ennå ikke er kommet frem i lyset. Egentlig foreligger en slik geometri hos Poncelet og hos Sophus Lie. Den organiske geometri står i det samme forhold til den organiske verden som den eukliske geometri står i til den euklidske og den projektive til lyset

Rudolf Steiner sier at vi må sammenligne kosmos med en celle. Etter mitt skjønn er den beste vei til slike anskuelser den organiske geomtri, og dens fortetning til hyperbolsk geometri.

Arne har skrevet et hefte om projektiv geometri med senter i Desargues teorem. Her viser han veien fra den stivnede euklidske geometri til en bevegelig projektiv geomtri. Den organiske geometri i sin tur viser hvordan en setning som Desargues ytterligere kan belives. Da løses linjer og punkter opp i kjeglesnitt som har langt flere forvandlingsmuligheter. Arne viser på slutten av sitt skrift hvordan Desargues setning kan være meditasjonsobjekt. Etter mitt skjønn er ikke Desragues teorem velegnet til dette. Når man arbeider med den organiske goemtri er objektene ikke så sammensatte, og mer dyptgående, og dermed er de en kilde til opplevelse av jeget som er virksomt i prosessene.